Legg, ankel og fot

Benhinnebetennelse / Shin Splints

Beinhinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom, shin splints, pretibial periostitt) er en vanlig årsak til smerter på fremsiden av leggen i forbindelse med langdistanseløp, jogging og annen aktivitet eller trening som innebærer ensformig belastning.

Benhinnebetennelse i leggen skyldes overbelastning av muskel, senefeste og bindevevshinnen langs innsiden av de nedre 2/3 av skinnebeinet (leggen). Økt muskelstørrelse og stølhet i forbindelse med intense treningsperioder antas å være en viktig utløsende årsak. Ved langvarig og repetert belastning utvikles en (overbelastning) i muskelfestet i beinhinnen som er festet til selve beinet. Smertene skyldes økt drag på bein. Resultatet er at det blir for trangt for muskulaturen på forsiden av leggen. Man vil få murrende smerter etter harde belastninger og senere også i hvile er vanlige symptomer.

Flere forhold disponerer for tilstanden:

1: Overpronasjon (lav fotbue)

2: Korte leggmuskler

3: Nedsatt bevegelighet i ankelen, medfødt eller etter traume

4: Løping og hopping på hardt underlag over lengre tid

5: Overvekt

6: Dårlig skotøy.

Tiltak:

Ved Plexus Helse i Ålesund vil pasienten få en grundig undersøkelse for at korrekt diagnose kan stilles og rett behandling kan igangsettes. Beinhinnebetennelse på indre skinnbenskant kan forekomme isolert eller som følge av annen skade, f.eks. tretthetsbrudd eller kronisk nedsatt sirkulasjon til muskulatur i leggen muskellosjesyndrom. Riktig diagnose er viktig for å få riktig behandling/råd. I noen tilfeller blir pasienten henvist til røntgenundersøkelse (MR/røntgen).

Medikamentell behandling har sannsynligvis lite effekt, men kan bidra til smertelindring i akutt fase. Konservativ behandling av en kiropraktor/fysioterapeut som gir instruerer i tilpasset og variert trening, korreksjon av eventuelle feilinnstillinger i ben, hvile og avlasting. Ved langvarige symptomer kan trykkbølge behandling forsøkes. Operasjon kan være nødvendig når konservativ behandling ikke fører fram, men tidligst etter 3-6 måneder med utilfredsstillende konservativ behandling. Under inngrepet spaltes hylsen som omgir muskulaturen, slik at det blir mer rom for muskulaturen. Etter operasjonen er det forventet en full belastning uten krykker inne 2 uker, og utøveren kan gjenoppta løpetreningen etter 4-6 uker.

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund har over 10 års erfaring, høy faglig kompetanse iforhold til kneproblematikk.

 

Akillesplager

Akillessenen er den tykke senen bak på leggen som fester leggmuskulaturen til hælbenet. Akillessenen er felles sene som består av de to største musklene i leggen gastrocnemius og soleus. Smertene sitter ofte i nedre del av senen. Av senene i leggen er det denne som oftest blir påvirket av kroniske forandringer. Det vil si at den svekkes med årene.
Senebetennelsen skyldes som regel langvarig belastningaktiviteter som løping og hopping. Feilstillinger i føtter, løping med dårlig skotøy på hardt underlag kan også bidra til tilstanden. Over tid oppstår små rifter i senen som gir mikroskopiske blødninger. Blodet skaper irritasjon, og det oppstår en betennelse (inflammasjon).
Akutt akillessenebetennelse velger man nå heller å kalle akutt akillesseneplage, og kronisk akillessenebetennelse kaller man langvarig akillestendinose.
Akillessenerupturer kan også oppstå ved at den får en større rift/ruptur og man deler det inn i totalruptur og partiell ruptur. Totale rupturer skjer oftest hos aktive idrettsutøvere/mosjonister (gj.snitts.alder 40 år) som etter et kortere eller lengre opphold gjenopptar sin idrettaktivitet med full belastning. Partielle rupturer inntreffer relativt hyppig i de samme idretter som totalrupturer og kan forekomme i alle aldre. Årsaken til rupturen er som oftest en akutt strekkbelastning som overstiger senens tåleevne.

Tiltak:

Behandlingen vil være forskjellig ved akutt eller kroniske akillesplager.

Ved akutte tilfeller (tendinitt) vil avlastning og alternativ trening være viktig for å unngå ytterligere irritasjon av akillessenen. Avlastning av akillessenen innebærer å unngå provoserende aktiviteter som løping og hopping. Aktivitetsnivået kan så gradvis økes så lenge symptomene ikke provoseres. Behandling og ekstentrisk tøyning av stramme muskulaturer i leggen kan bidra til å redusere draget på akillessenen og minske belastningen på senen.

Trykkbølge behandling kan også benyttes på tendinitter/tendinoser.

Ved kroniske tilfeller (tendinose) vil du kunne få varierte øvelser og behandling, herunder trykkbølgebehandling (ESWT), bløtvevsbehandling, korreksjon av fotstilling og henvisning til såletilpassning ved behov. En akilles tendinose vil ofte ta måneder før den er helt tilhelet.

Ved delvise rupturer må senen få ro for å tilhele seg selv, total avlastning i flere uker da viktig. Ved total ruptur  av akillessenen vil du bli henvist til operasjon.

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle og andre ved Plexus Helse i Ålesund har god kompetanse i å tilrettelegge og behandle denne problemstillingen.

 

Metatarsalgi

Metatarsalgi er en fellesbetegnelse som betyr smerter under tåball eller vond forfot. Metatarsalgi er et resultat av feilbelastning i forfoten som fører til irritasjon av leddkapsler, muskler og sener under foten. 

Metatarsal-bena er de 5 bena vi har i mellomfoten – de forbinder ankelbena med tåbena.

Forfoten bærer normalt ⅓ av kroppens vekt, og når vi får for mye vekt på forfoten så overbelastes den fremre fotbuen/tverrbuen på den måten at det oppstår et stort trykk på undersiden av de midterste tåleddene.

Smerter under forfoten er et resultat av feilbelastning av området over tid, man kan da utvikle en smertetilstand under tåballene. Dårlig skotøy eller høye hæler er en vanlig årsak til metatarsalgi. Dårlig fottøy – høye hæler øker trykket i forfoten

Lav eller flat fremre fotbue/tverrbue – om fremre fotbue har falt vil det føre med seg økt trykk på undersiden av foten videre vil leddkapslene til tåleddene få en økt belastning. En irritasjon kan oppstå.

For høy lengdebue – ved en hyperekstensjon av tærne sammen med en høy lengdebue får man en ubalanse i fotens muskulatur som fører til at man ikke belaster tærne ved gange – trykket kommer heller i leddene mellom midtfoten og tærne.

Tiltak:

Ved en grundig undersøkelse av foten, inkluderert en ganganalyse, vil man sammen med sykehistorie kunne stille diagnosen. Typiske funn vil være trykkømhet under tåballene, ofte i forbindelse med en begynnende Hallux valgus (skjev stortå).

Ved akutte tilfeller kan metatarsalgi behandles ved at du avkjøler og avlaster foten. Har smertene vært der i flere uker så anbefales det at man oppsøker kvalifisert fagpersonell for undersøkelse og behandling.
Riktig valg av skotøy og eventuelle innleggssåler er viktige tiltak. Her er det viktig å få løftet opp tverrbuen for å fordele trykket ut over et større området, slik at det affekterte beinet får avlastning. Dette vil i de fleste tilfeller ha en god effekt.

Muskel- og bindevevsteknikker kan gi god effekt og stivhet og låsninger i leddene kan forårsake feilbelastninger. Manipulasjon kan forbedre leddfunksjonen i foten. Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle og andre ved Plexus Helse i Ålesund har god kompetanse i diagnostisering og behandling av denne diagnosen.

 

Plantar fascitt

Plantarfascitt er en betennelse under fotsålen der den fester seg til hælbenet. Smerten kan føles ut som knivstikk på undersiden av foten/hæl når man tråkker ned på foten. Tilstanden går vanligvis over av seg selv, men kan ofte ta 1-2 år. I mellomtiden er det mange som behøver behandling.

På undersiden av foten har vi seneplate som kalles plantarfascien. Den har utspring fra forkanten av hælbenet og brer seg i vifteform frem til tærne. Overbelastningen skjer ofte som følge av enten fra hopping, løping, gange eller statiske ståing på harde underlag, ofte i kombinasjon med dårlig fottøy. Overbelastninger forårsaker mikrotraumer og små rifter i fascien som skaper arrvev og slitasje av bindevevet. Er man i tillegg enten hulfot, plattfot eller overvektig er man ekstra utsatt.

Plantar fascitt er ofte verst når du står opp av sengen om morgenen og når du reiser deg etter at du har sittet en stund. Etterhvert kan smerten kjennes mer som dump verking. Sårheten og ømheten kjennes vanligvis bare under foten. Den brer seg ofte fra midt under hælen og langs fotsålen. Innsiden av fotbuen kan også verke.

Det er viktig å skille mellom plantar fascitt og fettputeproblematikk da man behandler disse to diagnosene forskjellig. Fettputen i helen finner du i det innerste laget av hælen. Her kan du få betennelse, da særlig i forbindelse med overbelastning eller traumatisk feilbelastning. Smerten kan være mere konstant enn ved plantar fascitt, og av dypere karakter.

Tiltak:

Kiropraktoren utfører en grundig undersøkelse bør utføres for å finne årsaken til at plantar fascien blir overbelastet. Dette gjøres ved en fot undersøkelse og ganganalyse. Ultralyd og MR av foten kan bidra til å bekrefte diagnosen.

Man bør unngå trykkbelastning under hælen og mange opplever at smertene blir bedre med å avlaste. Bruk av et støtdempende innlegg under hælkappe eller tilpassede innleggssåler i skoene, som støtter/løfter den mediale fotbuen kan hjelpe å redusere smertene. Å tøye plantar fascien kan bidra til redusere helsmertene. Det finnes ulike måter å tøye denne delen av foten og kiropraktoren kan vise deg hvordan. Stivhet og restriksjoner/låsninger i leddene kan forårsake feilbelastninger og manipulasjon kan forbedre leddfunksjonen i foten. Behandlinger som trykkbølgebehandling kan ofte gi effekt, noe vi har god erfaring med. Betennelsedempende legemidler, som ibuprofen,  kan også hjelpe noe.

Når man er symptomfri bør man gjøre tiltak for å forhindre tilbakefall. Bruk av godt fottøy med god oppbygning, gjerne med spesialtilpassete såler og variert trening er viktig. Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved PlexusHelse i Ålesund har lang erfaring med denne diagnosen.

 

Haglunds hæl (hælsmerter)

Haglunds hæl er en benete utvekst øverst på den bakre delen av hælbenet hvor akillessenen festes. Haglunds hæl kjennetegnes med ømhet, irritasjon og hevelse i den øvre/bakre delen av hælbenet, der akillessenen fester seg.

Plagen oppstår ved langvarig trykk på hælområdet og irritasjonen kan få alle bløtdelene i området til å hovne opp. Ofte er det trykk og irritasjon fra sko med en hard hælkappe som utløser tilstanden. Bruk av høyhelte sko med en stram eller hard hælkappe er ofte sett i sammenheng med Haglunds hæl.

Den langvarig irritasjon på grunn av at hud, slimpose og senestrukturer kommer i klemme mot det prominente hælbeine resulterer i en synlig kul og hælsmerter.

Det er også mange mosjonister og idrettsutøvere som kan plages med Haglunds hæl.

Klassisk har man smerter etter belastning som avtar gradvis med hvile. Etter hvert kan det bli så plagsomt at man ikke klarer å løpe eller belaste foten normalt.

Symptomer på Haglunds hæl:

- Smerter og hevelse bak på hælen, spesielt ved gåing og løping, eller når området berøres
- Smerte bli verre når man går opp på tærne
- Rødme, hevelse og varme på baksiden av hælen

Tiltak:

Undersøkelse bør utføres for å finne ut årsaken til at man har utviklet Haglunds hæl. En fot- og ganganalyse vil blant annet bli utført av kiropraktoren.

Man bør unngå harde eller stramme sko som trykker mot hælen og unngå aktiviteter som forårsaker smerte. Det kan bli nødvendig å utøve alternativ trening som sykling, svømming o.l.

Man kan benytte hælkiler eller hælputer for å redusere belastning og beskytte det betente området. Eventuelt kan man også avlaste ved å gjøre endringer på fottøyet og beskytte hælen, med skumgummi eller filt.

Tøyninger av akilles fører til økt trykk i området og vil ofte forverre tilstanden.

Kortisonsprøyte anbefales ikke ved denne tilstanden, da det kan skade senen.

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved PlexusHelse vil gi råd om sko, samt bygge opp med innleggssåler.

Ved langvarige behandlingsresistende plager kan kirurgisk behandling bli nødvendig. Man fjerner da betent og overflødig vev og meisler bort den mest prominente delen av beinet. Kiropraktorer ved klinikken kan henvise deg for kirurgisk vurdering hos en ortoped.

 

Hallux valgus

Hallux valgus er en feilstilling av stortåen slik at den vries utover i retning lilletåen (valgus). Samtidig er stortåens grunnledd forskjøvet innover i retning den andre foten.

Langvarig irritasjon av en slimpose (bursa) som ligger utenpå grunnleddet vil i mange tilfeller skape smerter og ømhet i storetåens grunnledd. Med tiden vil det dannes en beinet utvekst i grunnleddet, noe som vil skape et markert grunnledd i storetåen.

Typisk finner vi skjevhet i stortåen, grunnleddet hovner opp slik at det blir svært markert og prominent på innsiden av foten. Dette vil i mange tilfeller være smertefullt og ømt. Forandringene i foten kan gjøre det vanskelig å finne sko som passer godt på foten, skoene vil føles for trange og gi smerte pga de trykker mot området.

Ulike fotstillinger f.eks. tverrplattfot og hulfot kan disponere for tilstanden. Hallux valgus kan utvikle seg når belastningen på ledd, muskler og sener i føttene er ujevn. Spesielt stor belastning av stortåen kan gi hallux valgus.

 

Tiltak:

Undersøkelsen bør vektlegge å finne årsaken til hvorfor man har utviklet hallux valgus. En fot- og ganganalyse er viktig å utføre og en tidlig diagnose gir muligheten til å sette i gang tiltak for å forhindre videre utvikling av hallux valgus. Behandling kan være manipulasjon av ledd i foten, ulike bløtvevsteknikker på muskler og sener samt øvelser for å styrke opp fotmusklene. Kiropraktoren han henvise til såletilpassing hvis indisert, dette kan hjelpe til å redusere symptomene.

Er hallux valgusen er svært markert noe som kan gjør det tilnærmet umulig å bruke normale sko eller hvis man ikke oppnår ønsket resultat med konservativ tilnærming vil kiropraktoren ved Plexus Helse i Ålesund henvise deg til kirurgisk vurdering. Det er viktig å følge opp etter en eventuell operasjon da tilbakefall av tilstanden er vanlig.

 

Mortons nevrom

Mortons nevrom er en smertefull nerveknute mellom de midterste tær vanligvis tilsvarende 3. og 4. tå. Mortons nevrom er fortykkelse på en nerve som går til tærne.

Mortons nevrom er en smertefull fotlidelse som gir smerter under foten og frem i tærne.

Metatarsene er beina som ligger mellom ankelbeina og tå beina. Mellom hver av disse beina går langsgående nerver ut til tærne. Hvis en nerve mellom metatarsene blir irritert over tid kan den hovne opp og da kaller vi det et nevrom eller nerveknute. Nervene som går ut til tærne kan bli utsatt for trykk og irritasjon og utløse smerter og nummenhet. Mortons nevrom forekommer oftest mellom andre og tredje tå eller mellom tredje og fjerde tå. Smerten kan være tidvis brennende, skarp, støtlignende og det kan også forekomme nummenhet i tær. Personer med tverrplattfot (redusert tverrbue i forfot), økt kroppsvekt og dårlig skotøy kan predisponere for å utvikle Mortons nevrom.

Tiltak:

Ved en grundig undersøkelse av foten, som ofte inkluderer ganganalyse, vil man sammen med sykehistorie kunne stille diagnosen Mortons nevrom. Noen få ganger er det behov for videre undersøkelse som diagnostisk ultralyd eller MR-undersøkelse for å stille diagnosen. Ved Plexus Helse kan våre kiropraktorer henvise deg til dette.

Behandling av stive ledd i foten med manipulasjon og bløtvevsteknikker for å myke opp muskler og sener kan noen ganger redusere trykket på nerven og lindre symptomer. Innleggsåler kan redusere presset på forfoten og kan også lindre smerter. Slike innleggsåler kan også forebygge at plagene kommer tilbake ved senere anledning. Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved PlexusHelse i Ålesund kan tilpasse slike innleggssåler eller vi kan henvise deg til en ortopediteknikker.

Hvis behandlingen/såletilpassingen ikke gir tilfredstillende resultat, kan det være nødvendig å henvise deg for en kortisoninjeksjon. Vi har gode samarbeidspartnere som vi kan henvise til for å få utført denne injeksjonen

 

Ankelovertråkk

Forstuelse, vridninger, strekkskader og i verste fall avrivninger av leddbånd samt bruddskader er blant de vanligste skadene i ankelen. Den vanligste skademekanismen innebærer at foten blir utsatt for en kraftfull vridning innover ved vektbelastning. Gjentatte overtråkk kan gi et ustabilt ankelledd.

Ankelleddet har sterke leddbånd på begge sider av ankelen. Disse leddbåndene spiller en viktig rolle for selve stabiliteten i ankelen. I tillegg forsterker leddkapselen stabiliteten i leddet sideveis. Ankelleddene er spesielt utsatte for skader, fordi de er relativt bevegelige og belastes med hele kroppens tyngde. Overtråkk skjer vanligvis ved at man lander på utsiden av foten slik at foten vries innover og at man således kan skade leddbåndene på yttersiden av ankelen. Man sier da gjerne at man har «vrikket ankelen» eller «tråkket over».

Et leddbånd som kalles det fremre tibiofibulære ligament er på grunn av sin posisjon mest utsatt ved denne type skade. Ved skade på det fremre tibiofibulære leddbåndet oppstår det ofte blødninger, hevelser.  Gjentatte skader på dette ligamentet kan føre til instabilitet i ankelleddet som i sin tur kan skape problemer som forplanter seg videre i den biomekaniske kjeden.

Tiltak:

Akutte ankelskader med markert hevelse og betennelse bør behandles umiddelbart er RICE prinsippet (Rest-Ice-Compress-Elevate). Det er nødvendig med hvile, holde foten hevet, legge på is og bandasjere med kompresjonsbandasje umiddelbart etter overtråkket. De aller fleste moderate ankelskader som følge av overtråkk eller lignende leges av seg selv uten komplikasjoner dersom man følger RICE prinsippet og returnerer gradvis tilbake til normal aktivitet. Dersom ankle smerten vedvarer kan en undersøkelsen vil skille mellom ligamentskader og brudd. Dersom det er behov for røntgen eller MR vil kiropraktoren ved klinikken henvise deg til dette. Behandleren kan også vurdere omfanget av skaden og igangsette riktig individuell tilpasset behandling.  Har man først opplevd flere overtråkk, og fått en ustabil ankel bør man oppsøke råd og hjelp for opptrening av ankelen. Målet med opptrening er å øke styrke, stabilitet og koordinasjon i ankelleddet. Teiping eller ankelskinne kan tas i bruk, spesielt i ulendt terreng eller ved idrett hvor ankelleddet trenger ekstra støtte. Tilpassing av såler og sko kan også redusere risikoen for nye overtråkk. Ved klinikken kan vi tilpasse innleggssåler, eventuelt henvise til ortpediteknikker.