Arm, albue og håndledd

Senebetennelse (tendinitt) er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Senebetennelse eller tendinopati betyr det samme men det sistnevnte er mest vanligste å bruke.

Vi skiller mellom to typer tendinopati: tendinose og tendinitt.

Gjentatte skader i senevevet kan over tid føre til vevsforandringer- tendinoser - med symptomer som det kan være vanskelig å skille fra tendinitter. En kan si at tendinose er uttrykk for at en tendinitt er blitt kronisk. Betennelsesdempende medikamenter vil ofte ha dårligere effekt på en tendinose.

I de fleste tilfellene er tendinose riktig betegnelse. Det er snakk om en belastningsskade som kan gi langvarige smerter. Tendinoser kjennetegnes hovedsakelig av degenerative/slitasje seneforandringer, mens en

Tendinitt omfatter tilstander ved en akutt overbelastning som går utover senens toleranse. Senebetennelse skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

Alle kan få senebetennelse hvis de utsetter seg for overbelastning enten over lang tid eller ved plutselig uvant muskelarbeid. Det kan f.eks. dreie seg om akillessenen hos løpere. Du kan også overbelaste senene på yttersiden av albuen og få en såkalt "tennisalbue", men i de fleste tilfeller skyldes overbelastningen alt annet enn tennis. Hvis smertene sitter på innsiden av albuen, så kaller man det for en "golf-albue", men det skyldes sjelden kun golf.

Tiltak:

Det er viktig å skille mellom tendinitt og tendinose. Dette fordi effektiv behandling av de ulike tilstandene oftest er forskjellige.

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund vil undersøke for å finne årsaken til senesmertene. Fjerner man årsaken til smertene vil man forhåpentligvis oppleve symptomlindring.

Fysikalsk behandling og treningsøvelser bør komme tidlig i forløpet. Betennelsesdempende medisiner kan bidra til å redusere smerter og betennelse. Behandlingsformer som trykkbølge kan også god effekt på tendinoser. Er tilstanden behandlingsresistent kan legen sette kortisoninjeksjoner omkring senen for å lindre smerter og redusere hevelsen. Ved Plexus Helse vil vi gi deg korrekt veiledning til riktig behandling.

Tennisalbue

Tennisalbue, på fagspråket også kalt lateral epikondylitt, er en slitasjeskade av senevevet som sitter på utsiden av albueleddet. Karakteriseres av smerter i utsiden av albuen og stråling til håndledd.

Tennisalbue skyldes forandringer i senen og/eller senefestet til fingrenes strekkemuskler. Vanligst årsak er pga ensformig og langvarig belastning av de musklene som beveger håndleddet og albueleddet. Resultatet blir slitasje av senefestet. Langvarig og intensiv PC-bruk, eller belastende og repetitive bevegelser i håndverkeryrker kan føre til tennisalbue. Mange får epikondylitt i sitt yrke som elektrikere, rørleggere, malere og slaktere.

Symptomer på tennisalbue kan være;

- Verkende smerter på yttersiden av albuen
- Nedsatt styrke og arbeid med hånden kan bli problematisk
   funksjonen i armen blir rammet vanskelig å skjenke eller løfte en kaffekopp.
- Økte smerter ved utførelse av de oppgavene som er årsaken til plagene
- Stråling ned i underarmen eller opp i overarmen
- Nedsatt bevegelighet i armen

Tiltak:

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plesux Helse i Ålesund vil undersøke grundig for å finne årsaken til senesmertene og legge opp en behandlingsstrategi. Fjerner man årsaken til smertene vil man forhåpentligvis oppleve symptomlindring.

Ved tennisalbue er det viktig i den akutte fasen å avlaste albuen for å unngå ytterligere irritasjon.
Unngå repetitive og andre provoserende bevegelser av håndledd og albue, til plagene har roet seg ned. Tøy ut stram muskulatur i underarm og rundt skulder. Betennelsesdempende medisiner kan bidra til å redusere smerter og betennelse i albuen. Behandlingsformer som trykkbølge kan også god effekt på tennisalbuer. Er tilstanden behandlingsresistent kan en legen sette kortison injeksjoner omkring senen for å lindre smerter og redusere hevelsen. Ved Plexus Helse vil kiropraktoren eller fysioterapeuten gi deg veiledning til riktig behandling.

Golfalbue

Golfalbue på fagspråket - også kalt medial epikondylitt, er en slitasjeskade av senevevet som sitter på innsiden av albueleddet. Dette er en smertetilstand i albuen som skyldes overbelastning av senefester, vanligvis som følge av gjentatte, ensidige bevegelser.

Golfalbue er en smertetilstand som skyldes forandringer i senen og/eller senefestet til fingrenes bøyemusklatur. Vanligst årsak er pga ensformig og langvarig belastning av de musklene som beveger håndleddet og albueleddet. Resultatet blir slitasje av senefestet. Langvarig og intensiv PC-bruk, eller belastende og repetitive bevegelser i håndverkeryrker kan føre til tennisalbue. Mange får epikondylitt i sitt yrke som elektrikere, rørleggere, malere, slaktere.

Symptomer på golfalbue kan være:

- verkende smerter på yttersiden av albuen
- nedsatt styrke og arbeid med hånden kan bli problematisk
- funksjonen i armen blir rammet vanskelig å skjenke eller løfte en kaffekopp.
- økte smerter ved utførelse av de oppgavene som er årsaken til plagene
- stråling ned i underarmen eller opp i overarmen
- nedsatt bevegelighet i armen

 
Tiltak:

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund vil undersøke grundig for å finne årsaken til senesmertene og legge opp en behandlingsstrategi. Fjerner man årsaken til smertene vil man forhåpentligvis oppleve symptomlindring.

Ved golfalbue er det viktig i den akutte fasen å avlaste albuen for å unngå ytterligere irritasjon.
Unngå repetitive og andre provoserende bevegelser av håndledd og albue, til plagene har roet seg ned. Tøy ut stram muskulatur i underarm og rundt skulder. Betennelsesdempende medisiner kan bidra til å redusere smerter og betennelse i albuen. Behandlingsformer som trykkbølge kan også god effekt på golfalbuer. Er tilstanden behandlingsresistent kan en legen sette kortison injeksjoner omkring senen for å lindre smerter og redusere hevelsen. Ved Plexus Helse behandler vi dette og kiropraktoren eller fysioterapeuten vil gi deg veiledning til riktig behandling.

Slimposebetennelse - bursitt i skulder

Slimposebetennelse kalles en bursitt, og er en betennelse i en av skulderens slimposer. Smerten er lokalisert til skulderen og fremsiden av armen.

Akutt betennelse i en eller flere av skulderens slimposer, bursaer, medfører i løpet av timer/dager betydelige smerter i skulderen. Det er viktig med riktig behandling da det kan forkorte sykdomsforløpet betydelig.

I skulderen finnes flere slimposer som ligger mellom senene.

En slimpose eller bursa har den egenskapen at den fungerer som en friksjonspute der hvor knokler og muskler glir over hverandre, eller mellom huden og knoklene. En bursa forebygger irritasjonstilstander og bidra til at ulike strukturer rundt et ledd kan beveges friksjonsfritt i forhold til hverandre.

Når en bursa blir betent kaller vi det en bursitt og dette skjer pga unormal friksjon eller trykk i området. Hvis dette oppstår produsere slimposen mer væske slik at den hovner opp. Da øker smertetilstanden og skulderen kan gjøre vondt både i hvile, ved belastning/bevegelse og/eller trykk. Smerten er lokalisert til skulderen og fremsiden av armen. Dette medfører ofte nedsatt funksjon av skulderen, f.eks man får vansker med å kle på seg pga smerter.

Tiltak:

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Åleund vil undersøke grundig for å finne årsaken til bursitten og legge opp en behandlingsstrategi. Fjerner man årsaken til smertene vil man forhåpentligvis oppleve symptomlindring.

I spesielt den akutte fasen kan betennelsesdempende medikamenter ha en god effekt, men ved langvarige plager har medisiner minimal effekt.

Behandlingsformer som trykkbølge har også vist å hjelpe på tilstanden. Dette har vi god kompetanse i.

Er tilstanden behandlingsresistent kan en legen sette kortison injeksjoner omkring senen for å lindre smerter og redusere hevelsen.

I noen tilfeller er det behov for henvisning til MR eller ultralyd for å kunne stille rett diagnose.

Siste utvei er å kirurgisk fjerne selve bursaen og ved disse tilfelle vi kunne henvise deg direkte til de rette instansene.

Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom kjennetegnes med smerter, nummenhet og/eller svakhet i hånd. I håndleddet passerer medianusnerven gjennom det som betegnes karpaltunellen og avklemming av nerven i denne tunnelen vil føre til verking, nummenhet og prikking og svakhet i hånden og spesielt i tommel-, peke- og langfinger.

Karpaltunnelen er en smal åpning mellom knoklene inne i håndleddet. En av hovednervene i armen, nervus medianus, går gjennom denne åpningen. Karpaltunnelsyndrom kan oppstå som følge av skade i håndleddet, ensidige håndbevegelser over tid, samt ved graviditet på grunn av økt væske i kroppen. Medisinske årsaker til karpaltunnelsyndrom kan være artritt (leddgikt), høyt stoffskifte og diabetes.

Karpaltunnelsyndrom kan gi symptomer som smerte og/eller nummenhet i håndleddet og hånden, spesielt i tommel-, peke- og langfinger. Håndgrepet kan bli svakt, og du kan ha lett for å glippe ting du holder i hånden. Smertene kan forverres når du repeterer en bevegelse mange ganger eller holder en statisk posisjon. Å riste på hånden kan virke lindrende for denne plagen. Nattsmerter er vanlig, fører ofte til at en våkner og må riste på hånden for av redusere smertene.

Tiltak:

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund vil gjennom en grundig sykehistorikk og klinisk undersøkelse for å stille diagnosen. Det vil bli fokuserer på behandlingsteknikker av håndledd og nærliggende ledd og muskler. Formålet med behandlingen er å forbedre plassforholdet til strukturene (muskler, sener, blodårer og nerver) gjennom tunnelen og kan dermed virke symptomlindrende. Nerveglidningsøvelser og mobiliseringsøvelser for muskler og nerver i underarmen kan bidra til dette. I noen akutte tilfeller kan man også ha nytte av betennelsesdempende medikamenter.

Dersom det er behov for videre undersøkelse kan kiropraktorene henvise deg til nevrografi. Dette er en undersøkelse som måler nerveledningsevnen, og vil kunne brukes på å bekrefte diagnosen. Dersom symptomene ikke avtar etter behandling og øvelser vil du bli henvist videre til kirurgisk vurdering.

De Quervains senebetennelse (tenosynovitt)

Dette er en seneskjedebetennelse i strekkesenene til tommelen. Overbelastning er som regel årsaken. Dette utløser smerter i håndleddsområdet på tommelsiden.

De Quervains syndrom er en av de vanligste betennelsestilstandene i håndleddet.

På grunn av kronisk irritasjon hovner senekjedene opp og medfører at senene glir dårligere inne i den trange seneskjeden som omgir senen. Plagene utvikler seg gjerne over uker og måneder med tiltakende smerter i håndleddsområdet på tommelsiden. Dette utløser smerter særlig når knyter neven og skal gripe eller klemme.

Nerven på utsiden av seneskjeden kan bli irritert slik at det oppstår smerter og nummenhet ut i tommelen.

Årsaken til tilstanden kan være traume, gjentatt overbelastning og hormonelle forandringer som gir væskeopphopning i kroppen eller ved overbelastning. Hormonelle årsaker til tilstanden ses typisk hos ammende kvinner.

Diagnosen stilles ved en klinisk undersøkelse av din kiropraktor, diagnostiske undersøkelse som MR eller ultralyd gjøres unntaksvis. Kiropraktoren vil gjøre en test som heter Finkelstein test, denne vil fremkalle og forverrer disse smertene og bekrefte diagnosen. Denne testen utføres ved at hånden knyttes med tommelen inni håndflaten samtidig med at hånden vris mot lillefingersiden.

Tiltak:

I akuttfasen vil ro og avlastning være det viktigste behandlingstiltaket, ofte kan en avlastningskinne/beskytter være til hjelp. Betennelsesdempende medisiner i tablettform og smørekrem (voltarol gel, ibux gel) er også ofte svært effektive hvis man kan ta dette.

Ved Plexus Helse i Ålesund vil du etter behov kunne få avlastningsråd, bli tapet, anbefalt støtte og etter hvert motta behandling og øvelser.

Er tilstanden vanskelig å behandle konservativt kan kiropraktor Bjørn Tore Hjelle henvise til dyktige sammarbeidspartnere/fastleger for å sette kortisoninjeksjoner omkring senen for å lindre smerter og redusere hevelsen. En riktig satt sprøyte med kortison lindrer symptomene hos de fleste og gir varig bedring hos ca. 50%.

I kroniske tilfeller hvor konservativ behandling ikke har gitt tilfredsstillende effekt etter 4-6 måneder, kan operasjon være påkrevd, men det er svært sjelden.

På klinikken behandler vi De Quervains senebetennelse og vil gi deg korrekt veiledning til riktig behandling.