Kne

Senebetennelse

Senebetennelse (tendinitt) er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Senebetennelse eller tendinopati betyr det samme, men det sistnevnte er mest vanligste å bruke.

Vi skiller mellom to typer tendinopati: tendinose og tendinitt.

Gjentatte skader i senevevet kan over tid føre til vevsforandringer- tendinoser - med symptomer som det kan være vanskelig å skille fra tendinitter. En kan si at tendinose er uttrykk for at en tendinitt er blitt kronisk. Betennelsesdempende medikamenter vil ofte ha dårligere effekt på en tendinose.

I de fleste tilfellene er tendinose riktig betegnelse. Det er snakk om en belastningsskade som kan gi langvarige smerter. Tendinoser kjennetegnes hovedsakelig av degenerative/slitasje seneforandringer, mens en tendinitt omfatter tilstander ved en akutt overbelastning som går utover senens toleranse. Senebetennelse skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

Alle kan få senebetennelse hvis de utsetter seg for overbelastning enten over lang tid eller ved plutselig uvant muskelarbeid. Det kan f.eks. dreie seg om akillessenen hos løpere. Du kan også overbelaste senene på framsiden av kneet.

Tiltak:

Det er viktig å skille mellom tendinitt og tendinose. Dette fordi effektiv behandling av de ulike tilstandene oftest er forskjellige.

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved PlexusHelse i Ålesund vil undersøke for å finne årsaken til senesmertene. Fjerner man årsaken til smertene vil man forhåpentligvis oppleve symptomlindring.

Fysikalsk behandling og treningsøvelser bør komme tidlig i forløpet. Betennelsesdempende medisiner kan bidra til å redusere smerter og betennelse. Behandlingsformer som trykkbølge kan også god effekt på tendinoser. Er tilstanden behandlingsresistent kan legen sette kortisoninjeksjoner omkring senen for å lindre smerter og redusere hevelsen. På klinikken vil kiropraktoren gi deg korrekt veiledning til riktig behandling.

Slimposebetennelse - bursitt i kne

Slimposebetennelse er en betennelse i en av kroppens slimposer/bursa.

I kneet finnes flere slimposer som ligger mellom senene.

En slimpose eller bursa har den egenskapen at den fungerer som en friksjonspute der hvor knokler og muskler glir over hverandre, eller mellom huden og knoklene. En bursa forebygger irritasjonstilstander og bidra til at ulike strukturer rundt et ledd kan beveges friksjonsfritt i forhold til hverandre.

Når en bursa blir betent kaller vi det en bursitt og dette skjer pga unormal friksjon eller trykk i området. Hvis dette oppstår produsere slimposen mer væske slik at den hovner opp. Da øker smertetilstanden og kneet kan gjøre vondt både i hvile, ved belastning/bevegelse og/eller trykk.

Tiltak:

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved PlexusHelse i Ålesund vil grundig undersøke kneet for å finne årsaken til bursitten og legge opp en behandlingsstrategi. Fjerner man årsaken til smertene vil man forhåpentligvis oppleve symptomlindring.

I spesielt den akutte fasen kan betennelsesdempende medikamenter ha en god effekt, men ved langvarige plager har medisiner minimal effekt.

Behandlingsformer som trykkbølge har også vist å hjelpe på tilstanden og dette har vi lang erfaring med.

Er tilstanden behandlingsresistent kan en legen sette kortison injeksjoner omkring senen for å lindre smerter og redusere hevelsen.

I noen tilfeller er det behov for henvisning til MR eller ultralyd for å kunne stille rett diagnose.

Siste utvei er å kirurgisk fjerne selve bursaen og ved disse tilfelle vil kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund kunne henvise deg direkte til de rette instansene.

Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom blir ofte forkortet til PFS og er en samlebetegnelse som beskriver smerter foran i kneet, både under og rundt kneskålen.

Leddet mellom kneskålen (patella) og lårbenet (femur) kalles patellofemoralleddet.  Patella fungerer som en bevegelig vektstang og øker momentarmen til lårmusklene. Smertene beskrives som diffuse knesmerter som framprovoseres ved aktiviteter som løp, hopp, trappegang eller huksittende stillinger.  Diagnosen er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter og forekommer langt hyppigere blant jenter og kvinner enn blant gutter og menn.

PFS kan skyldes flere faktorer, og for idrettsutøvere kan lidelsen ha en sammenheng med overbelastning. Det kan skyldes muskulær ubalanse i hofte og kne, og også overpronasjon i ankel og fot kan være risikofaktorer for å utvikle PFS. PFS kan også være forårsaket av direkte traume mot kneskålen, for eksempel gjennom et fall, selv om dette forekommer mye sjeldnere.

Tiltak:

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved PlexusHelse i Ålesund vil sette diagnosen gjennom en nøye sykdomshistorie og klinisk undersøkelse. Ved PFS vil røntgen og MR ofte se helt normale ut, og de har derfor begrenset nytteverdi for selve diagnostiseringen. Hovedtiltaket er vanligvis et strukturert treningsprogram med fokus på styrke, bevegelighet og muskulær kontroll. Ofte blir også manuelle bløtvevsteknikker og kinesiotaping benyttet. I noen tilfeller er det nødvendig å tilpasse innleggsåler for å redusere overpronasjon i foten.

Jumpers knee / hopperkne / patellar tendinopati

Jumpers knee er en irritasjon eller betennelse i senefestene til den store lårmuskelen. Tilstanden karakteristeres av fremre kneleddssmerter som vanligvis utløses av idretter med mye hopping.

Jumpers knee er en overbelastningsskade som oppstår gradvis over tid og kjennetegnes ved langsomt økende smerter selv om symptomene i noen tilfeller likevel oppstår brått. Den store knestrekkemuskelen på fremsiden av låret er festet til øvre kant på kneskålen (patella) ved hjelp av en sterk sene. Det er denne senen til den fremre lårmuskelen quadriceps som er påvirket. Smertene sitter som oftest rett under kneskålen, men i noen tilfeller er smertene lokalisert i øvre kant eller ved senefestet på leggen. I noen tilfeller sitter smertene derimot ovenfor kneskjellet i senefestet til den store lårmuskelen som heter Quadriceps. Dette kalles Quadriceps tendinopati.

Tiltak:

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved PlexusHelse i Ålesund vil undersøke grundig for å finne årsaken til plagen og legge opp en behandlingsstrategi. Fjerner man årsaken til smertene vil man forhåpentligvis oppleve symptomlindring.

I spesielt den akutte fasen kan betennelsesdempende medikamenter ha en god effekt, men ved langvarige plager har medisiner minimal effekt.

Behandlingsformer som trykkbølge har også vist å hjelpe på tilstanden. Den best dokumenterte behandlingen for Jumpers’s knee er eksentrisk styrketrening. Dette gjøres i et program som går over minst 3 mnd. Ellers er det viktig å behandle eventuelle andre feilfunksjoner som kan være underliggende årsak til at problemet har oppstått. Vurdering av fottøy, treningsbelastning, fotstilling og funksjonell vurdering i forhold til belastningsmønster er viktig å kartlegge.

I noen tilfeller er det behov for henvisning til MR eller ultralyd for å kunne stille rett diagnose. Ultralydundersøkelse kan vise hvor hardt senen er rammet. Her kan vi se endringer som fortykkelse av senen, endret fiberstruktur samt innvekst av blodkar.

Kneleddsartrose

Kneleddsartrose eller gonartrose er slitasje i kneleddet. Slitasje er en del av en normal aldringsprosess.

Kneleddet består av lårbeinets og leggbeinets leddflater. Leddflatene har et lag med brusk som gjør at leddflatene glir mot hverandre med minst mulig motstand. Kneleddet har i tillegg to bruskskiver også kalt menisker som fremmer bevegeligheten i leddet. Artrose i kneleddet er slitasjeforandringer denne leddbrusken eller ben i kneleddet.

Artrose (slitasjegikt) er en del av normal aldringsprosess, men også gjentatte, ensidige bevegelser over tid, skader i leddet, overvekt og arvelige faktorer kan føre til artrose. Smertene i kneleddet oppleves som verkende og murrende, både ved aktivitet men også etterhvert i ro.

Hovedsymptomet er smerter i kneet. Smerten forverres ved aktivitet. Stivhet i kneleddet spesielt om morgenen og etter du har sittet for lenge. Det er ofte smertefullt å gå nedover trapper og bakker. Hos noen utvikles etter hvert hvilesmerter og i verste fall også om natten. Biter av brusk kan løsne og kommer i knip mellom leddflatene (ostechondritis dissecans) og kan forverre smertene.

Slitasjeforandringene kan ikke reverseres, men mye kan derimot gjøres for å bremse utviklingen av kneleddsartrose, dempe smertene og øke funksjonen.

Tiltak:

Det er viktig å foreta en nøye sykdomshistorie og en god klinisk undersøkelse av kneleddet. Ved mistanke om artrose kan kiropraktoren henvise deg til røntgen eller MR for å fastslå diagnosen. Du kan få et treningsprogram med formål om å øke den muskulære stabiliteten rundt leddet noe som ofte kan hjelpe. Betennelsesdempende medikamenter kan også benyttes ved behov etter råd fra din lege. Kortisoninjeksjon i kneet kan hjelpe med å dempe smertene. Hvis konservativ behandling ikke er nok, vil kiropraktoren være behjelpelig med å henvise deg til spesialist for vurdering til operasjon.

Korsbåndsskader

Korsbåndene finnes i kneet og man har har et fremre og et bakre korsbånd. Disse er sammen med menisker, ytre leddbånd og muskler med på å sikre stabiliteten i kneet. Knetraumer kan forårsake skader i disse korsbåndene og kneet kan bli ustabilt.

Kneleddet utgjøres av skinnbeinet, lårbeinet og kneskålen. Leddet stabiliseres av de innvendige (mediale) og ytre (laterale) sideleddbåndene (kollateralligamentene), og det fremre og bakre korsbåndet.

Korsbåndene er passive stabilisatorer i kneet. Fremre korsbånd forhindrer leggbenet i å skli frem i forhold til lårbenet, mens det bakre korsbåndet forhindrer at leggbenet sklir bakover i forhold til lårbenet.  Skaden kan skje når foten er godt plantet i bakken, beinet roteres på låst fot, f.eks i håndball, fotball, basketball og alpint. En korsbåndskade kan være en delvis overrevet eller en helt overrevet.

Skade på det fremre korsbåndet er mye mer vanlig (90%) enn det bakre, og skader i det fremre korsbåndet har som regel også større påvirkning på kneets funksjon. Typiske kjennetegn på fremre korsbåndsskade er hevelse i kneet etter en vridning eller forstuing. Det kan være vanskelig å rette ut kneet og bøye det mer enn 80-90 grader. Kneet svikter ofte under belastning.

Det bakre korsbåndet er mye sterkere enn det fremre og skader her forekommer derfor mer sjeldent. Skaden oppstår som regel etter støt eller slag, ofte på idrettsbanen, eller er forårsaket av en trafikkulykke. Smertene oppleves oftest bak kneet og noen ganger bak leggen. Det foreligger ingen umiddelbar hevelse i kneet, men det kan i noen tilfeller oppstå hevelse etter hvert.

Tiltak:

Korsbåndskader diagnostiseres på bakgrunn av en grundig pasienthistorie, god klinisk undersøkelse og spesifikke tester. Ved mistanke om en korsbåndskade vil du bli henvist til et MR bilde som kan bekrefte diagnosen. Dersom korsbåndet er røket skal kneet vurderes av en Ortoped. Artroscopisk rekonstruksjons operasjon kan i mange tilfeller være nødvendig etter en fremre korsbåndsskade, særlig dersom korsbåndet er revet av fullstendig. Omtrent halvparten av alle rapporterte tilfeller av totalrupturer i fremre korsbånd blir sendt til kirurgisk rekonstruksjon. Det er ingen selvfølge at alle med korsbåndskader skal opereres. Mange fremre korsbåndskader behandles konservativt i Norge og de færreste med bakre korsbåndskader opereres. Unntaket er dersom det foreligger store tilleggsskader på andre strukturer, som menisk, leddbånd eller brusk. Opptrening etter korsbåndskade bør skje hos en kyndig fysioterapeut med god erfaring fra slike skader. Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved PlexusHelse i Ålesund er godt kvalifisert til å hjelpe med rehabilitering eller vil henvise deg til fysioterapi.

Meniskplager

Meniskene er to støtdempende bruskskiver inne i kneleddene. Meniskskader i kneet opstår oftest som følge av et vridningstraume eller som ledd i utviklingen av artrose i kneet. Stikksmerter i kneet er det vanligste symptomet.

Skader på menisken er en vanlig årsak til smerter og en rekke andre symptomer i kneet. Menisken består av to C-formede bruskskiver som fungerer som støtdempere og bidrar til å stabilisere kneet ved bevegelse.

Meniskene danner en konkav fordypning i kneet og hvert kne har to menisker som korresponderer med hver av epikondylene på femur (lårbenet), en på innsiden og en på utsiden av kneleddet.

Akutte meniskskader er vanligvis forårsaket av vridninger og ukontrollert rotasjon av kneet i forbindelse med utøvelse av idrett, men skade kan også oppstå gradvis ved at menisken brytes ned over tid som et resultat av slitasje forbundet med aldring eller tidligere skade.  Meniskskader oppstår ofte når foten er plantet godt i bakken samtidig som kneet bøyes og utsettes for en kraftfull vridning og rotasjonskrefter.

Menisken på innsiden i kneet, den mediale menisk, er mye hyppigere skadet enn den ytterste (laterale menisk). Forklaringen er at den mediale menisken er festet til andre strukturer i området, og derved blir noe mindre bevegelig sammenlignet med den laterale menisken. Skader på den ytre menisken gir større konsekvenser i forhold til stabiliteten i kneleddet.

Symptomene på meniskskade er primært stikksmerter i kneet og også hevelse ved akutte skader. Det kan for eksempel være smertefullt å bøye seg ned på huk, og om man klarer og sette seg ned har man ofte store vanskeligheter med å reise seg opp igjen eller rette ut kneet. For mange føles som om noe inne i kneet blokkerer bevegelsen og det kan vøre vanskelig å rette ut kneet. Ved skade på den ytre menisken (bøttehankruptur) kan låsninger, klikkelyder og en fornemmelse av instabilitet forekomme.

Vanlige symptomer ved skade på menisk:

- Smerter og hevelse i kneet
- Nedsatt bevegelighet og stivhet i kneet
- Låsninger i kneet
- Problemer med å rette kneet helt ut
- Problemer med å gå ned på huk
- Smerte i kneet når man går opp eller ned trapper
- Følelse av at kneet gir etter og generell instabilitet
- Krepitasjoner (knirkelyder) og klikk fra kneet

Tiltak:

Meniskskader diagnostiseres på bakgrunn av en grundig pasienthistorie og god klinisk undersøkelse og spesifikke tester. Når det er mistanke om skade på menisk kan kiropraktoren ved klinikken henvise deg til diagnostiske undersøkelser som et MR bilde, ultralyd eller en kikhullsoperasjon, som kan bekrefte diagnosen.

Behandling av akutte skader følger i utgangspunktet RICE prinsippet (ro, is, kompress og elevasjon, som betyr å heve opp). Etter akutt skade på menisken bør man ta en pause fra normal aktivitet og idrett for en periode for å la symptomene roe seg og unngå en forverring av tilstanden.

Opptrening ved både akutte, langvarige og degenerative meniskplager bør skje i regi av kiropraktor eller fysioterapeut. Styrketrening og sansemotorisk trening vektlegges i stor grad for å bygge opp muskulatur og kontroll rundt kneet slik at menisken avlastes. Rehabiliteringen kan være tidkrevende og kan ofte ta flere måneder.

Ved de aller fleste degenerative meniskskader finnes det lite dokumentasjon på at kirurgiske inngrep har bedre effekt enn fysioterapi, men i noen tilfeller, f.eks. ved skade på den ytre menisken eller der hvor fysioterapi og konservativ behandling ikke hjelper, bør en ortopedspesialist vurdere videre tiltak. Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved PlexusHelse i Ålesund vil henvise deg videre til ortoped om nødvendig.