Korsrygg

Korsryggsmerter er smerter eller ubehag i nedre del av ryggen. Under betegnelsen korsryggsmerter har vi flere uttrykk: lumbago, hekseskudd, kink, hold i ryggen, myoser, m.fl. Omkring 800 000 nordmenn opplever korsryggsmerter hvert år! De aller fleste tilfeller av ryggsmerter er helt ufarlig. En grov inndeling av årsaker til akutte ryggsmerter:

Uspesifikke korsryggsmerter (80-90%)
Skade, irritasjon av nerverot (isjias) (5-10%)
Andre og mulig alvorlige årsaker (færre enn 1%)

Korsryggsmerter kan deles inn i akutte og kroniske.

Akutte ryggsmerter har varighet på under 6 uker og kroniske ryggsmerter har varighet over 12 uker.

Smertene kan være av varierende intensitet, fra lette til meget sterke.

Lave ryggsmerter er en av de aller vanligste kontaktårsaker til din lege og kiropraktor.

I løpet av livet vil 60-80% av oss oppleve plagsomme ryggsmerter, mens på årsbasis er tallet opptil 45%.

Kvinner og menn er like utsatte. Under og etter svangerskap er om lag en femdel av kvinnene plaget av ryggsmerter

Rygglidelser er den største enkeltdiagnosen for trygdeutbetalinger og står for nesten 15% av langtidssykmeldingene og mer enn 10% av uførepensjoner.

Korsryggsmerter

Til enhver tid angir omkring 15 prosent at de har vondt i ryggen, og i løpet av et halvt år vil halvparten av befolkningen ha hatt ryggplager. I de aller fleste tilfellene går smertene over av seg selv. Om du har behov for rask hjelp eller opplever at ryggsmertene ikke forsvinner av seg selv kan det være nødvendig med utredning og behandling hos kiropraktor Bjørn Tore Hjelle.

Ryggen er i utgangspunktet sterk og tåler mye. Likevel er det flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi opphav til smerter. Som oftest dreier det seg heldigvis om helt ufarlige tilstander. Disse kalles ofte for lumbago, kink eller hekseskudd. Enkelte ganger kan det være snakk om en tranghet i ryggmargskanalen eller i nerverotkanalen/spinal stenose som alle kan bidra til at nerveroten irriteres. I svært sjeldne tilfeller kan det være mer alvorlig sykdom som ligger til grunn for smertene.

Man deler ryggsmerter inn i 3 grupper: akutte (nylig oppstått), subakutte (varighet i inntil tre måneder) og kroniske (varighet i over tre måneder), eller etter årsak. Det finnes mange forskjellige typer ryggsmerter med ulike årsaker:

1. Vanlige, uspesifikke ryggsmerter/lumbago (80-90 prosent):

Disse kan oppstå etter ugunstig belastning av ryggen og kan komme av at du har forstrukket ulike typer vev, som muskler eller leddbånd. De kan også forårsakes og forsterkes av en rekke andre faktorer som for eksempel langvarig stress, nedstemthet og mangel på fysisk aktivitet.

2. Nerverotsmerter/isjias (5-10 prosent):

Disse kjennetegnes med utstråling under kneet, ofte på pga. skiveprolaps eller trange nerverotkanal/spinal stenose.

3. Annen sykdom (færre enn 1 prosent):

Dette kan være brudd (ofte som følge av osteoporose/beinskjørhet), infeksjon, revmatisk sykdom eller svulst/kreft.

Diagnosen som stilles er basert på sykehistorie og en grundig undersøkelse. Dette danner grunnlaget for de anbefalinger, råd og tiltak som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle. Ved behov, kan klinikkens kiropraktor henvise deg direkte til bildediagnostikk (røntgen, MR, CT, ultralyd), uten at du må gå via din fastlege. Men vil alltid involvere din fastlege raskt for å sikre deg best og raskest mulig utredning.

Årsaker og risikofaktorer:

Årsaken til ryggsmerter kan være mange og er ofte svært komplekse. Muskulaturen kan reagere på en overbelastning, andre ganger er ryggbelastningen «dråpen som får begeret til å renne over» i en ryggskive eller i en struktur som er skadet fra før. Følgende kan være av betydning for ryggsmerter:

Ensidig, statisk arbeidsstillinger
Inaktivitet over lenger tid, dårlig fysisk form.
Tunge løfte og vridninger
Arvelige disposisjoner
Psykiske faktorer (mistrivsel på jobb, private problemer, redsel for smerter) kan ha en stor betydning for varigheten av ryggsmerter og/eller hvordan vi håndterer smertene. Redusert nattesøvn pga. ryggsmerten, gjør at man blir mindre opplagt og utholdende, som igjen kan ha stor innvirkning på den totale smerteopplevelsen.

Tommelfingerregel er at ryggplager leges best og raskest ved at man er i mest mulig normal og variert aktivitet. Det å være aktiv er en hovedregel, inaktivitet hjelper sjelden.

Tiltak:

I den akutte fasen vil jeg anbefale å vekselvis ligge for å dempe smerten, og være i så mye aktivitet og bevegelse som man klarer. Iforhold til type aktivitet er nøkkelordet variasjon innenfor toleransegrensen sin. Reseptfrie smertestillende medisiner kan ofte være til god hjelp hvis man kan ta slike medisiner, slik at musklaturen får muligheten til å ¨slappe¨av. Sammen med fysisk aktivitet vil dette øke kroppens evne til å lege seg selv. Ryggen er skapt for å være i bevegelse, selv når man har smerter!

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle utreder og behandler de fleste typer ryggsmerter. Målet for all behandlingen vil være å raskest bedre pasientens evne til å fungere best mulig i dagliglivet, lindre smertene og forebygge tilbakefall. Det finnes mange ulike behandlingsformer for smerter i korsryggen og kiropraktoren vil med bakgrunn i sin sterke kompetanse lede deg til riktig behandlingsform. Behandling tar utgangspunkt i å gjenopprette normal funksjon og lindre smertene.

Behandlingen kan innebære spesifikke og skånsomme leddjusteringer/manipulasjoner, bløtvevsbehandling, øvelses- og treningsveildning, uttøyningsteknikker, avspenningsteknikker, samt råd og hjelp til å komme i gang igjen med vanlige aktiviteter. Om det er behov, kan klinikkens kiropraktor henvise deg til bildediagnostisk undersøkelse, som røntgen, MR, CT og Osteometri. Kiropraktoren vil også henvise videre til fysikalsk behandling, spesialisthelsetjeneste f.eks operasjon/vurdering hos kirurg. Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund har over 10 års erfaring, høy faglig kompetanse og har et bredt kontaktnettverk med leger, massør, fysioterapeuter og ortopeder.

3 enkler råd ved ryggsmerter:

Her er tre enkle råd om hvordan du selv kan forebygge ryggsmerter:

Unngå ensidige bevegelser og langvarige, ugunstige stillinger i ryggen.
Vær fysisk aktiv i minimum 30 minutter hver dag.
Gjør enkle ryggøvelser.

ISJIIAS

Ischias skyldes primært at en mellomvirvelskive i ryggen sprekker og innholdet i skiven tyter ut og presser mot en nerve. Kjennetegnes med utstrålende smerter nedover i beinet. I sjeldne tilfeller har man en ¨falsk isjiias¨, som er pga en muskelspenning i piriformismuskelen i seteregionen.

Isjiasnerven er kroppens lengste nerve, og løper fra nedre korsrygg/korsben, ned gjennom bekkenet, og videre til bakside lår, legg før den ender opp i tærne. Isjias er en betegnelse på smerter langs isjiasnerven (isjiasnevropati). Et skiveprolaps i korsryggen er en tilstand der en eller flere nerverøtter kan bli irritert eller komme i klem, og dertil gi nerverotssmerter – eller isjias. Dette gir smerter fra ryggen og videre ned i benet og foten, svarende til isjiasnervens forløp. Isjias kan forekomme i de fleste aldersgrupper, men mest vanlig i 30-50 års alderen.

Symptomer:

Kan være lave korsryggssmerter og/eller smerter i setet med samtidig utstrålende smerter i ben, lår og fot, typisk på én side. Isjias oppstår som regel plutselig, men mange opplever smerter og stivhet i ryggen lenge før den akutte forverringen. I noen tilfeller vil pasienter med isjias ha en endret eller nedsatt følesans i det symptomgivende beinet. Dette oppleves som prikking og nummenhet/følesesløs. Også muskelkraften kan være nedsatt. Dette skyldes at signalene som nerven leder ut til muskulaturen er svekket, som følge av hevelse omkring nerven eller nerverotsavklemming. OBS: ved raskt økende lammelser og/eller redusert blærekontroll/vannlatning, ta umiddelbart kontakt med legevakt!

Tiltak:

En grundig klinisk- og nevrologisk undersøkelse fra kiropraktoren vil legge grunnlaget for diagnosen, slik man kan lage en individuelt tilpasset behandlingsplan, med de anbefalinger, råd og tiltak som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle. Ved vedvarende smerter eller ved mistanke om annen underliggende sykdom, kan klinikkens kiropraktor henvise deg til MR- eller CT undersøkelse - uten at pasienten må gå via fastlegen. En sjelden gang kan det være aktuelt med operasjon, men de aller fleste tilfeller av isjiassymptomer går over av seg selv, eller lindres med riktig tilnærming, behandling og råd.

Det er viktig at pasienten forsøker å være i mest mulig lett aktivitet i begynnelsen. Å være i ro er som regel et dårlig alternativ. Det anbefales å unngå bevegelser og stillinger som forverrer ryggsmertene. Kiropraktoren vil i mange tilfeller kunne bidra med å forbedre funksjonen i muskler og ledd som er i tilknytning til isjasnerven, og dertil gi en symptomlindrende effekt. Smertestillende medikamenter kan være et godt alternativ de første dagene og kiropraktoren vil kommunisere med fastlegen. Det vil være viktig å vektlegge egentiltak som trening og bevegelse, da dette viser seg å være det viktigste «behandlende» tiltak. Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund har over 10 års erfaring, høy faglig kompetanse og har et bredt kontaktnettverk med leger, massør, fysioterapeuter og ortopeder.

SKIVEPROLAPS I RYGGEN

Prolaps er en tilstand der en del av den seigtflytende massen i midten av mellomvirvelskivene i ryggen presses ut gjennom sprekker. Utpresset skiveinnhold kalles en skiveprolaps.

Ryggsøylen består av ryggvirvler med bruskskiver mellom virvlene. Skivene (diskene) er viktige for å kunne dempe støt, og for at virvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre slik som når vi krummer ryggen. Skiven består av en fast ytre ring med en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen er ofte noe svekket i bakre deler og kan sprekke på grunn av aldringsforandringer, eller på grunn av akutte belastninger. Når ringen sprekker, kan deler av den bløte kjernen bli presset ut gjennom sprekken og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Det er denne utposningen som kalles et prolaps.

I tillegg til prolapset skilles det ut noen stoffer som irriterer og fører til betennelse og hevelse rundt prolapset og nerveroten. I denne første fasen er smertene ofte meget intense, men etter noen dager vil smertene avta.

En skiveprolaps gjør ikke ryggen ustabil, men muskelaktiviteten øker ofte som en refleks, og bidrar til at det blir vondt å bevege seg. En prolaps kan også bidra til avklemming, strekk og irritasjon i nerveroten. Et viktig symptom er smerte som stråler helt ned i legg, lår og fot, også kalt isjiias. Mange kan også ha prolaps uten at det nødvendigvis gjør vondt. Altså er ryggprolaps et vanlig fenomen, og i de aller fleste tilfeller helt ufarlig.

Tiltak:

Ålesund kiropraktor og svimmelhetsklinikk har god og lang kompetanse med å undersøke, diagnostisere og behandle symptomgivende skiveprolapser. Det er viktig å utføre en grundig nevrologisk og klinisk undersøkelse, som vil legge grunnlaget for en individuelt tilpasset behandlingsplan, med de anbefalinger, råd og tiltak som er aktuelle i hvert enkelt tilfelle.

Ved vedvarende smerter, så som strålende smerte ut i benet, eller ved mistanke om annen underliggende sykdom, kan det være nødvendig at en av våre kiropraktorer henviser deg til MR-undersøkelse, for å kartlegge størrelsen og plasseringen av prolapset. En sjelden gang kan operasjon være nødvendig, men de aller fleste prolapssymptomer går over av seg selv, eller ved behandling og riktig trening. Graden av symptomer og varigheten av et prolaps varierer fra hvert enkelt tilfelle.

I den akutte fasen vil det være viktig at pasienten forsøker å være i mest mulig lett aktivitet. Ro er som regel et dårlig alternativ, men samtidig anbefales det å unngå bevegelser og stillinger som forverrer smertene. Smertestillende medikamenter kan være et godt supplerende alternativ de første dagene og kiropraktoren vil tilrettelegge for dialog med din lege. En Kiropraktor vil i mange tilfeller kunne bidra med å forbedre funksjonen i muskler og ledd som er i tilknytning til prolapset, og dertil gi en symptomlindrende effekt. Det vil være viktig å vektlegge egentiltak som trening og bevegelse, da dette viser seg å være det viktigste "behandlende" tiltak.

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund har over 10 års erfaring, høy faglig kompetanse og har et bredt kontaktnettverk av leger, massør, fysioterapeuter og ortopeder.

SPINAL STENOSE

Spinal stenose skyldes slitasjeforandringer, eller andre årsaker som gir innsnevringer i spinalkanalen (ryggmargskanalen) som medfører risiko for press på nerverøtter.

Spinal stenose er innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Innsnevringen medfører risiko for berøring og press på nerverøtter og ryggmarg, noe som kan føre til ryggsmerter med utstråling til sete og lår eller legger. Man kan også få forstyrret følesans og muskelsvakhet i bena. I hovedsak skyldes spinalstenosen slitasjeforandringer i ryggen. Forkalkninger og sammenfall av mellomvirvelskiver gjør spinalkanalen trangere.

Tilstanden skyldes i stor grad slitasjeforandringer i ryggen, ofte i kombinasjon med at mellomvirvelskivene (diskus) med årene blir mer sammenfalne, og således kan gi en trangere spinalkanal.

Spinal stenose opptrer oftest hos eldre personer, ofte med en debut omkring 65 års alder. Tilstanden er sjelden hos yngre personer, men kan forekomme hos personer med en medfødt tranghet i spinalkanalen.

Symptomer:

Spinal stenose utvikler seg gravis over mange år. Ofte er symptomene vage til å begynne med, ofte i form av korsryggsmerter og stivhet. Utover i sykdomsforløpet vil mange erfare smerter i ett eller begge ben, som gjerne har stått på i flere måneder. Iblant kan symptomene være vanskelig å skille fra symptomer forbundet med isjias og prolaps.

Et typisk symptom ved spinal stenose er at smerten forverres når pasienten går tur, og lindres når pasienten setter seg ned, ofte i framoverlent posisjon.
En begrenset gangdistanse pga smerter er ofte en primær klage.
I flere tilfeller kan beinplagene forverres når pasienten står stille i lenger tid.
Ofte vil pasienten ha en fremoverlent holdning pga at det lindrer symptomene forbundet med spinal stenose, i motsetning til et prolaps der smerten som regel forverres.

Tiltak:

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle vil sette diagnosen på bakgrunn av pasientens sykehistorie, ved siden av en grundig undersøkelse.

Spinal Stenose er, som nevnt over, en slitasjeforandring som ikke kan reverseres. Behandlingen vil derfor være symptomlindrende og forebyggende. Ulike behandlingsmetoder kan være med å lindre plagene hos en del pasienter. Dette kan være leddmobiliserende teknikker, traksjonsbehandling, nålebehandling/akupunktur, og veiledning i styrkeøvelser og uttøyningsteknikker. Smertelindrende- og betennelsesdempende medikamenter kan i noen tilfeller ha god effekt, men bør følges opp av fastlegen.

Ved mer uttalte og behandingsresistente plager kan operasjon vurderes. Ved behov kan Plexus Helse sine kiropraktorer henvise pasienten direkte til nevrokirurgisk/ortopedisk for vurdering. I mange tilfeller vil pasienten henvises til MR eller CT for å vurdere plassforholdene i ryggmargskanalen og område der nerverøttene kommer ut fra selve ryggmargen.

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund har over 10 års erfaring, høy faglig kompetanse og har et bredt kontaktnettverk med leger, massør, fysioterapeuter og ortopeder.

SPONDYLOLISTESE/SPONDYLOLYSE

Spondylolyse er mangelfull sammenvoksing av en ryggvirvel. Det kan i noen tilfeller medføre en fremoverglidning av en ryggvirvel i forhold til den underliggende virvelen i ryggsøylen. Da foreligger det en spondylolistese.

Spondylolistese er en tilstand hvor en ryggvirvel sklir fremover i forhold til den underliggende virvel, typisk i den 4. eller 5. ryggvirvel.

Spondylosistese kan diagnostiseres ved bildediagnostikk. Denne tilstanden oppstår som oftest på bakgrunn av spondylolyse, forstått som en defekt i virvelbuen. Når denne defekten oppstår på begge sider kan det resultere i fremoverglidning av ovenstående ryggvirvel. Som regel oppstår spondylolistese i den nederste del av korsryggen. Det finnes fem forskjellige klassifikasjoner av spondylolistese:

Kongenitte (medfødt)
Istmiske (defekt i virvelbuen på grunn av genetiske og mekaniske forhold)
Degenerative (oppstår sekundært til artroseforandringer (slitasje) og diskus/skivedegenerasjon)
Traumatiske (Sekundært til akutt traume med brudd på virvelsøylen)
Patologiske (for eksempel knokkelsykdom)

Erfaringsmessig ser vi at forekomsten av spondylolistese er hyppigere hos idrettsutøvere som utfører gjentagende bevegelser i ekstreme bakoverbøyninger i ryggen, f.eks hos gymnaster, dansere og vektløftere.

Tiltak:

Denne tilstanden øker ikke risikoen for at ryggen "går fra hverandre" eller kollapser. De enkelte muskler, leddbånd, ryggskiver og knokler i ryggen er vevet god sammen, med det formål at ryggen skal fungere best mulig. Rundt halvparten av de som har påvist spondylolistese vil ikke kjenne smerter fra denne. Altså er det en dårlig sammenheng mellom det som vises på røntgenbilder og ryggpasientens symptomer.

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle vil som ved alle andre ryggplager vil kunne stille diagnosen på bakgrunn av din sykehistorie og en grundig undersøkelse. For sikker diagnose, kan en av våre kiropraktorer henvise deg direkte til bildediagnostikk, hvor røntgenbilde typisk er tilstrekkelig for å avdekke spondylosistese.

Tiltak som stabiliserende trening med stigende intensitet kan være effektivt for denne pasientgruppen. Her har kiropraktor Bjørn Tore Hjelle og Plexus Helse klinikken lang og god kompetanse. Ved mer uttalt spondylolistese (mer enn 50 prosent forskyvning av virvelbredden), eller ved påvirkning av ryggens nerverøtter, vil operasjon overveies og man vil bli henvist til korrekt instans.

Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle i PlexusHelse i Ålesund ønsker å ha et helhetlig fokus på deg som menneske og vil lage en skreddersydd behandlingsplan for hver individuell pasient. Du vil få en kompetent vurdering og tilnærming på din problemstilling.

Ofte kan det kreve flere behandlingsformer for å oppnå ønsket resultat. Om nødvendig henvises du videre til andre instanser/sykehus og/eller bildeundersøkelse (røntgen/CT/MR).