Skulder
Skulderen er kroppens mest bevegelige og komplekse ledd og er dermed utsatt for skader/plager.
Årsaker kan være som følge av:
- traume/skade,
- feil arbeidstilling
- dårlig holdning
- ubalanse i skulderens støttemusklatur mm.
Smerter i skulderen kan komme fra:
- selve skulderleddet
- AC leddet (akromio-klavikulær leddet)
- referert smerte fra nakken.
Skuldermyalgi - muskelsmerter 
Det finnes mange forskjellige årsaker til muskelsmerter. Den hyppigste årsaken er overbelastning eller feilbelastning av muskulaturen.
Smerter i muskulaturen rundt skulder og nakke er noe veldig mange vil oppleve. Hvis skulder muskulaturen overbelastes eller feilbelastes over lengre tid kan den begynne å verke og det kan oppstå muskelknuter i muskulaturen. Disse muskelknutene kaller vi triggerpunkter. Aktive triggerpunkt i skuldermuskulaturen beskrives ofte som ømme punkter i musklene som er vonde å trykke på og som kan verke både i ro og ved aktivitet. Et triggerpunkt kan i tillegg til å gi smerte lokalt i en muskel også gi smertestråling til skulder, nakke, hodet og ben.
Tiltak:
En grundig klinisk vurdering av bevegelighet og funksjon i nakke, skulder og brystrygg er nødvendig. Nedsatt bevegelse i disse områdene kan resultere i et dårlig bevegelsesmønster(funksjon), og muskulaturen er dermed utsatt for overbelastninger. Er problemstillingen skuldermyalgi så kan aktive øvelser, ergonomisk råd, muskelknutebehandling og trykkbølge ha god effekt på muskelsmertene. Plexus Helse sin kiropraktor eller fysioterapeut tilbyr alle disse behandlingsformene.
Impingement syndrom- inneklemming
Når strukturer kommer i klemme i skulderleddet gir vi det ofte betegnelsen "Impingement syndrome" som betyr å støte sammen. Inneklemmingen kan forårsake irritasjon, betennelse og skader av skulderleddets muskelsener og slimposer.
Inneklemming eller «impingement» i skulderen er en samlebetegnelse for flere årsaksmekanismer som kan føre til skuldersmerter.
Skuldersmerter pga impingement syndrome kan oppstå som følge av:
Irritasjon av senestrukturer
Betennelse i en eller flere av skulderens slimposer (bursa)
Ubalanse i skulder muskulaturen kan føre til nedsatt funksjon
Slitasjeskader i skulder sener (rupturer)
Forkalkninger i ledd eller muskelsener
Smertene er hovedsakelig rundt skulderleddet og noen ganger gir det verk nedover i arm.
Ved impingement syndrome oppleves det skuldersmerte når man løfter armen ut til siden og opp mot taket. Man kan få redusert bevegelighetevne i skulderen og redusert kraft i skulderens muskulatur. Smerter om natten kan også forekomme, spesielt hvis man ligger på den aktuelle skulderen.
Tiltak:
Konservativ behandling er oftest førstevalget men studier viser til at opptil 30% med langvarige plager ender opp med kirurgi. Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle vil gi en grundig undersøkelse av skulderen for å finne ut årsak og hvilke strukturer i skulderen som er påvirket. Noen ganger kan det likevel være behov for videre utredning og bildediagnostikk. Pasienten vil da bli henvist til diagnostisk undersøkelse av skulder som f.eks ultralyd, røntgen eller MR diagnostikk.
Behandling:
Hovedregelen er at skulderen først og fremst trenger avlastning fra provoserende aktivitet. Et individuelt tilpasset treningsprogram vil bidra til å styrke og gjenopprette den muskulære balansen rundt skulderleddet. I tillegg vil manuell behandling av nakke, brystrygg og skuldermusklatur bidra til å redusere symptomer.
De fleste tilfellene av en skulder impingementproblematikk blir bedre av ikke-kirurgisk tilnærming. Forskning viser at pasienten blir bedre av strukturert behandling og trening og at kirurgi derfor ikke blir nødvendig.
Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund har lang erfaring med skulderproblematikk og benytter ofte teamet av fysioterapeuter i klinikken.
Frozen shoulder - kapsulitt .jpg)
En betennelse av leddhinnen som omgir skulderleddet som medfører betydelig innskrenket bevegelighet i skulderleddet. Kalles ¨frossen¨ skulder på norsk eller frozen shoulder på engelsk.
Plagene relatert til frozen shoulder kan oppstå spontant eller som en følgeskade etter langvarige skulderproblemer, etter operasjon eller etter en strekk i skulderen. Kronisk nedsatt bevegelighet som følge av brudd, hjerneslag eller leddgikt kan også føre til tilstanden. Men i de fleste tilfeller er årsaken ukjent, kalt idiopatisk på fagspråket.
Tilstanden utvikler seg sakte og er svært smertefull den første tiden. Etterhvert trekker leddhinnen seg sammen med leddhodet og skulderen blir gradvis stivere og stivere. Smertene avtar etter hvert, men skulderleddet forblir stivt i mange måneder. Tilstanden er svært invalidiserende. De fleste blir bedre innen 1-2 år, men det er ikke uvanlig at det kan ta opptil 3 år før skulderen er tilbake til normal funksjon.
Tiltak:
Frozen shoulder er hovedsakelig en klinisk diagnose. Det vil si at det ofte ikke er behov for bildediagnostikk (MR, Ultralyd eller røntgen), men at diagnosen stilles på kiropraktorens kontor ut i fra sykehistorie og spesifikke undersøkelser. Dessverre er det lite som hjelper mot tilstanden. Trening er ikke anbefalt tidlig i forløpet, men forskning viser at kortisoninjeksjon inn i leddet kan være smertelindrende. Kortison er et hormon som demper betennelse og gir smertelindring. Gjentatte slike innsprøytninger i skulderleddet kan redusere smertene og bedre livskvaliteten. Dette skal gjøres av kvalifisert personell og du vil bli henvist til dette om behov.
Når smertene avtar kan det være lurt å få tilpasset øvelser av en av våre fysioterapeuter for å opprettholde og øke bevegeligheten i skulderen. Kiropraktoren vil henvise deg til dette eller gjennomgå slike øvelser for deg.
Kiropraktor Bjørn Tore Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund har over 10 års erfaring, høy faglig kompetanse og et bredt nettverk av dyktige fysioterapeuter som kan hjelpe deg med skulderplagen din.
AC-leddsartrose
Slitasje i Acromioclavikulærledd, eller AC-leddsartrose, er slitasjegikt i leddet mellom kragebeinet og skulderbladet. Dette gir lokale skulderleddsmerter.
AC-leddsartrose er slitasjegikt i leddet mellom kragebeinet og skulderbladet.
I den ytterste delen av skulderen finner vi A/C leddet og dette leddet har en stabiliserende rolle for skulderleddet. Acromioclaviculærleddet binder sammen den ytre delen av kravebeinet (clavicula) og skulderbladet (acromion). Leddet inneholder en bruskskive, en leddhinne og leddbrusk dekker leddendene som er festet sammen med leddbånd.
Slitasje (artrose) er en del av normal aldringsprosess, men også gjentatte bevegelser over tid (f.eks. hyppige, tunge løft) eller gjentatte skader i leddet kan føre til artrose.
Smertene oppleves som verkende og smerten sitter ofte lokalt rett over AC- leddet. Skuldersmerter forverres ofte ved å føre armen frem over brystet og over på den andre skulderen og mange klarer ikke å ligge på den aktuelle skulderen på natten. Noe hevelse observeres og leddet kan være vondt å ta på. Slitasjeforandringene kan ikke helbredes, men mye kan derimot gjøres for å bremse utviklingen av AC- leddsartrose, dempe smertene og øke funksjonen.
Tiltak:
En god klinisk undersøkelse av AC- leddet og sykehistorikk vil bli tatt av Plexus Helse sin kiropraktor/fysioterapeut. I noen tilfeller kan det være nødvendig med en henvisning til diagnostikk som MR eller røntgen for å bekrefte diagnosen.
Fysikalsk behandling kan være et godt alternativ til medisiner. Behandlingen har som fokus å øke bevegelsesmønsteret i leddet ved hjelp av ulike manuelle teknikker og strikkøvelser. Et individuelt tilpasset treningsoppfølgning med oppfølgning fra kiropraktoren har ofte god nytteverdi. Egenbehandling som bruk av ispose er kan gi god smertelindring. Betennelsesdempende medikamenter kan også benyttes og fås av din lege. Kortisoninjeksjon kan redusere smertene og Kiropraktor Hjelle har et bredt nettverk av samarbeidspartnere som kan hjelpe med dette.
SLAP-lesjon 
SLAP-Lesjon er en skade på øvre bakre delen av leddleppen i skulderen. Skaden er vanligst hos personer som driver med lagidrett, kontaktidrett eller er utsatt for fall i hverdagen.
SLAP beskriver en skade i øvre, bakre del av leddleppen.
Årsaken til skaden er vanligvis et fall hvor personen tar seg for med strak arm og at armen er ut til siden av kroppen eller direkte slag mot skulderen. Skader i forbindelse med kraftfulle kastebevegelser over hodet og overbelastning av bicepssenen i forbindelse med f.eks styrketrening kan også forårsake denne skaden. Kraften som påføres leddet føres inn i leddet hvor leddleppen har som oppgave å stabilisere overarmsbeinet inne i leddet. Det blir så en større kraft enn leddleppen tåler og den kan løsne eller slites. Graden av skade kan variere fra små rifter i labrum til delvis eller fullstendig avrivning av labrum.
Vanlige symptomer på SLAP er:
- Følelse av instabilitet
- Smerter ved belastning og trening av biceps
- Verkende smerter i skulderen
- Smertefullt eller umulig å løfte armen over skulderhøyde
- Klikkelyder (krepitus) i leddet
- Redusert kraft i armen
Tiltak:
En SLAP skade skal diagnostiseres gjennom en grundig sykehistorie og en god klinisk undersøkelse. MR undersøkelse er beste diagnostikk for å bekrefte eller avkrefte en slik skade. En stor skade krever ofte kirurgisk inngrep og kikkhullskirurgi er da den vanligste formen for inngrep. Kiropraktor Hjelle ved Plexus Helse i Ålesund har god kjennskap til ortopediske kirurger som han raskt henviser til i disse tilfellene. Ved mindre skader og etter en eventuell operasjon, skal skulderen gradvis trenes opp igjen hos en fysioterapeut. Dette for å øke stabiliteten rundt leddet, bedre funksjonen i skulderen og for å redusere smertene. Kiropraktoren har god kompetanse og kjennskap til å hjelpe deg med henvisning til riktig fysioterapeut etter en slik skade.